Category Archives: Cool coordinators

Turné i Nord-Norge

Lei av surt Oslo-vær og med savn etter vill natur satte de ansatte i Russlandsprosjektet, Olav og Arjo, snuten mot Nord-Norge. Turen begynte søndag kveld med en flytur (!) til Tromsø. Målet med turen var å informere lokallag og aktive i nord om alt som skjer i prosjektet.

 

Bendik snakker i telefon og ser viktig ut

På besøk i Tromsø jobbet vi på kontoret til Bendik og Kristina. (Her representert ved Bendik)

I Tromsø holdt vi første foredrag på turneen. Nøkkelen til et godt lokallagsmøte er rikelig med pizza. Derfor bestilte vi fire pizzaer til møtet. Lokallaget var klar over det samme og stilte med hele fem pizzaer. Peppes Pizza i Tromsø går nok ikke konkurs med det første.

Arjo, Olav og Bendik smiler i kamera. Arjo holder en knytteneve i været og en håndplakat med teksten "Ingen oljeboring i Arktis"

Så glad ble vi da vi fikk henge med Bendik og Kristina på Tromsøkontoret.

Videre gikk turen østover med bil (!) til Alta. Vi var litt sein i gang, og var redde for å bli forsinket. Heldigvis har veiene mellom Tromsø og Alta blitt utbedret noe siden GPSen ble oppdatert sist. Vi sparte inn noen minutter på nye tunneler og veiutbygging. I Alta hadde vi lært at det er lurt å koordinere kjøp av pizza, og bestilte kun fire pizzaer denne gangen.

Olav sitter ved et spisebord med nacho-chips, juice og brød. Imellom alt rotet er den bærbare datamaskinen Olav jobber på. Solen skinner sterkt gjennom vinduet i bakgrunnen.

Olav jobber litt mellom slagene.

Veien videre brakte oss til Vadsø, men ikke uten utfordringer. Midt på vidda mellom Alta og Karasjok kunne bilen (!) melde om at det var 73 kilometer til neste bensinstasjon, og at med drivstoff og batteri hadde en rekkevidde på 74 kilometer!

Arjo prater for syv unge aktivister som sitter rundt et langbord i et klasserom

Arjo og Olav holder foredrag for Kirkenes Natur og Ungdom.

Heldigvis kom vi oss frem til Vadsø. Arjo kjørte økonomisk og klarte å spare inn flere kilometer. Vel fremme holdt vi nok et foredrag.

Arjo fanger oppmerksomheten til tilhørerne.

Vi pratet om atomkraft og organisasjonsfrihet.

Blant annet fortalte vi om Kyshtym-ulykken, som er verdens tredje største atomulykke. Den skjedde i 1957 og ble hemmeligholdt i nesten 20 år! Det var fordi den skjedde et sted i tidligere sovjetunionen som på det tidspunktet var så hemmelig at det ikke fantes på kartet. Derfor ble ulykken navngitt etter det nærmeste tettstedet, Kyshtym, og ikke Mayak, hvor ulykken egentlig hendte.

Arjo vifter energisk med hendene mens han prater for publikum

Arjo snakket også om atomulykkene i Tsjernobyl og Mayak.

Turen endte i Kirkenes, hvor de hadde den helt klart beste pizzaen. Totalt kjørte vi over 1000 kilometer. På returen jukset vi og tok fly (!) tilbake til Oslo. Vi har blitt svært glad i Kirkenes og drar tilbake allerede i slutten av mars 🙂

Takk for oss 🙂

Vh

Olav og Arjo

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Cool coordinators, Reise

Dagbok fra en glohet Russlandssommer

Привет,

Eller, hei, som det heter på godt norsk!

I midten av juli satte syv eventyrlystne nordmenn og -kvinner kursen mot øst, nærmere bestemt mot de majestetiske Khibinyfjellene, der PiMs sommerleir skulle finne sted. Før vi dro østover dro vi imidlertid nordover, og første stopp på reisen ble Kirkenes, der vi rakk innom samtlige turistmonumenter før vi boardet en minibuss som skulle ta oss trygt over grensen.

Sindre 8

Russlands- og Kirkenes-ekspert Stine forteller om Russermonumentet som ble reist som takk for Den Røde Armes frigjøring av Sør-Varanger i oktober 1944. Foto: Sindre Haakonsen

Vårt første møte med Russland var grensevaktene som skulle stemple oss inn i landet. Mens vi fremdeles var i Norge hørte vi rykter om at russere sjelden smiler til hverandre med mindre de har en grunn – smiler du til noen ukjente kan du raskt bli stemplet som landsbyidioten. Dette var noe vi hadde i bakhodet mens vi ventet på å få komme inn i landet. Siden vi ville gjøre et godt førsteinntrykk smilte vi ikke. Det føltes rart, til og med for noen reserverte nordmenn. Dette påståtte fraværet av smiling skulle imidlertid vise seg ikke å stemme for ungdommene i Natur og Ungdom i Russland, PiM.

1

Den norske (og noe pixlete) delegasjonen foran den russiske sikkerhetstjenesten FSBs nye bygg i Murmansk. Foto: Sindre Haakonsen

2fd716c0-80eb-4747-961e-83f919bed8be

For to bloggposter siden fikk dere se Alyosha-statuen bakfra. Her er den fra siden, i all sin prakt. 35 meter høy, 5 000 tonn tung. Puha! Foto: Siri Haugan Holden

Etter en halv dag med sightseeing i Murmansk pakket vi med oss sekkene våre, og møtte opp på den pastellfargede togstasjonen i byen, hvor mange av oss fikk vårt første møte med et hull-i-gulvet-basert toalett.

På vei til Kirovsk

IMG_0851.JPG

En eventyrlysten gjeng klar for tur, feat. Leon the Lion. Foto: Siri Haugan Holden

Sindre 1

Verdens korteste tog, bare én vogn (som naturlig nok ble rimelig full etter hvert). Foto: Sindre Haakonsen

På lokaltoget til den lille gruvebyen Kirovsk, der sommerleiren skulle finne sted, ble vi kjent med noen av leirdeltakerne. Etter at vi overkom språkbarrieren lærte vi oss flere russiske ord og uttrykk, f.eks. «jeg heter», «hei» og «hadet». Her skulle vise seg at det definitivt er lov til å smile, noe som ble spesielt tydelig da vi prøvde oss på en del russiske ord.

IMG_0860.JPG

All aboard the model train! Julie og Sindre trivdes godt på toget. Foto: Siri Haugan Holden

Latteren satt løst da vi ikke klarte å uttale alle de spesielle lydene i det russiske vokabularet. Etter hvert som lydene ble lettere å uttale viste det seg at det gjensto enda en barrière vi måtte overkomme før vi kunne bli ekte russere. Alfabetet er nemlig i stor grad stokket om! Bokstaven B uttales som V, P uttales som R, C uttales som S, og selv om M fantastisk nok uttales nettopp M, uttales den lille m-en derimot som en T – logisk nok.

4fd28f0f-cb5d-4313-8292-70d06bc826f7

Russiske godsvogner i kveldssol. Foto: Siri Haugan Holden

IMG_0930.JPG

Geitrams, eller Ivanchai, vokste overalt, også utenfor leirplassen vår. Foto: Siri Haugan Holden

Sommerleir

Vel fremme på leiren, i byens Røde Kors-hus, startet vi hver dag med kasha, som er grøt på russisk. Den ligner ganske mye på grøten hjemme i Norge, men den ble servert med kondensert melk som er søt som honning. Etter frokost, før alle leirens verksteder og foredrag, sendte vi rundt en ball formet som jordkloden for å «åpne dagen», og sammenliknet oss selv med blant annet blomster og værfenomener i en svært så unorsk morgenhilsen.

13647062_991538380966436_510412300_o

Leirdeltakere i forgrunnen, Khibinyfjellene i bakgrunnen. Foto: Rose Lu

Sindre 6

En klassisk leiraktivitet på miljøleir: Sugerørvindmølle! Foto: Sindre Haakonsen

Sindre 2

Kirovsk bød på mange overgrodde ruiner. Foto: Sindre Haakonsen

En av de første dagene holdt Sindre og Julie et foredrag om NU-aktivisme i Norge, og kom på russisk lokal-TV. I etterkant av foredraget ble det stilt mange spørsmål om hvorvidt man møter på vanskeligheter i arbeidslivet etter å ha vært med i NU. Selv om mye virker likt på overflaten gjorde slike spørsmål at vi husket hvor forskjellige mulighetene våre er for å kritisere våre egne myndigheter og å utøve aktivisme.

Sindre 4

Det lokale TV-teamet fulgte med på atomulykkerollespillet PiM hadde forberedt siden mars i år. Foto: Sindre Haakonsen

13844318_991538507633090_1311447125_o.jpg

Beskyttelsesdrakten måtte selvfølgelig på. Foto: Rose Lu

De første nettene ble tilbrakt i et badstuvarmt rom, for i frykt for å få myggstikk bestemte vi oss for å holde vinduene lukket. Vi lærte fort flertallsformen for mygg – kamari – entallsvarianten av ordet skulle det raskt vise seg å være lite bruk for.

13840377_991538577633083_1490188569_o

Vi besøkte tropehuset i botanisk hage! Foto: Rose Lu (aka selfie stick-dronninga)

79bb06c0-4478-42dc-a6c1-fe1a2baa9fb0

Ett stykk fornøyd Russlandskoordinator blant monster-Monsteraer. Foto: Anastasiia Shalaeva

dc8ad96e-fb43-4ea6-b763-3c38c85cbef2.jpg

Som seg hør og bør besøkte vi den lokale tagginga – go vegan, swag og rap var kjernebudskapene. Foto: Siri Haugan Holden

a2578417-da7d-45b9-9ae6-f826fbf69298

Hva annet enn Kvas, en brus laget av gjæret rugbrød, kan fremkalle dette ansiktsuttrykket? Foto: Siri Haugan Holden

95125d0b-9aae-4f3c-97f3-cc846f7dbb99

Etter en lang omvisning på det lokale stein- og mineralmuseet (Kirovsk er tross alt en gruveby) var det dags for å posere litt. Foto: Siri Haugan Holden

13838433_991538327633108_976474848_o

Kirovsk har nok aldri sett så mange runder «President og boms» før (eller, «President and super beggar», som det ble hetende på norsk-engelsk). Foto: Rose Lu

Topptur i Khibinyfjellene

Til tross for at vi hadde tatt med store mengder ull, ble oppholdet preget av overraskende fint vær, noe som stod i sterk kontrast til det Russland vi hadde forestilt oss. Den første dagen vi skulle på fjelltur var spesielt varm. Med guidene våre, Vitaly og Roman i spissen, gikk vi fra Røde Kors-huset til foten av fjellet vi skulle bestige.

Sindre 9

Vitaly (over, i Pussy Riot-T-skjorte) og Roman (ikke på bildet) er begge gamle PiM-aktivister, og de var mer enn villige til å fortelle om alt fra mose til gruvedrift. Foto: Sindre Haakonsen

Reisen gjennom krattskogen var strabasiøs, og alle i turfølget var lettet da vi nådde tregrensa. Vi dro kjensel på mange av artene som omgav oss, men ble også introdusert til noen nye og ukjente. Etter en kort pause fortsatte vi å gå, og i takt med at vi steg i høyden ble lyng erstattet av mose, og mosen ble igjen erstattet av stein.

Selv om sommerleirdeltakerne representerte selve kremen av russisk ungdom var det stor spredning i erfaringen de hadde med fjellturer. Heldigvis greide (nesten) alle den besværlige klatreturen helt opp til toppen.

13844095_991538430966431_409915858_o

Endelig oppe, etter en rimelig svett klatretur. Foto: Rose Lu

Fra toppen hadde vi spektakulær utsikt til gruvebyen Kirovsk og de nærliggende fjellene. Fjellryggene som omkranset byen var flate og nedslitte etter flere istider. Roman fortalte detaljert om de forskjellige mineralene i området og den særegne sorten «khibinitt». Et gapende hull i en av fjellsidene og den overliggende støyen fra industrien nedenfor brøt imidlertid med det ellers idylliske naturlandskapet.

IMG_0936

En av oss tok skrittet helt over i den russiske kulturen – gjett hvem? Foto: Tilfeldig fjellvandrer

Dagen etter dro vi på nok en fjelltur, men etter gårsdagens begivenheter var turen mer tilpasset deltakernes behov, og vi fikk flere valgmuligheter. Det var mulig å bli igjen på Røde Kors-huset, spasere i sentrum eller dra på en kort eller en lang tur i fjellet.

Vi nordmenn, som følte vi måtte opprettholde vårt gode rykte som ekte turentusiaster, stod gladelig opp klokken syv for å være med på fjellturen. Sola skinte mens vi ruslet gjennom industrielt søppel og ruiner. Vi fortsatte langs togskinner overgrodd av geitrams, til vi bega oss inn i skogen.

IMG_0954.JPG

Utsikt over Kirovsk. Foto: Siri Haugan Holden

En sildrende bekk, en landevei og en steinfylt skråning senere befant vi oss ved et nydelig fjellvann. Etter en halvannen times gange i stekende sol var mange mer enn åpne for å bade i det iskalde vannet, selv uten å ha tatt med badetøy.

13633452_991538270966447_1750807321_o

Gunnhild viste muskler! Foto: Rose Lu

Før vi gikk videre kunne vi velge om vi ville snu eller gå rundt 15 km til. Vår tidligere usvekkelige tiltro til egne evner fikk seg raskt en brutal knekk, og bare en av oss, Sindre, slo videre følge med de staute russerne. De fikk seg imidlertid et skikkelig eventyr, med aking ned en snødekket dal, bading i nok en innsjø og kryssing av iskalde elver.

Sindre 10

Sommersnø! Foto: Sindre Haakonsen

13835549_991538230966451_951128376_o

På vei hjem fra fjelltur. Foto: Rose Lu

Hjemreisen

Å stå opp klokka fire om natta var noe av det minst morsomme vi gjorde under oppholdet. For å være tilbake i Murmansk klokken elleve, måtte vi nemlig kjøre minibuss fra Kirovsk til togstasjonen i Apatity, for så å ta toget som gikk halv syv, og før det igjen måtte vi vaske og rydde ut det siste fra oppholdet. Den fire timer lange togturen til Murmansk var full av kortspill, lesing, lytting til musikk, soving og alt vi ellers kunne gjøre for å få tida til å gå.

IMG_0960.JPG

Morgentrøtte NU-ere venter på bussen til togstasjonen. Foto: Siri Haugan Holden

Sindre 7

Tre trøtte, men glade typer. Foto: Sindre Haakonsen

Da vi satt i kupeen og skravlet høylytt på norsk, fikk vi en hyggelig overraskelse da noen vennligsinnede russere spanderte te og kake på oss. Vi ble fortalt at dette var en tradisjonell gest hos russere.

Vel fremme i Murmansk dro vi for å spise blinis, eller russiske pannekaker, på en lokal og veldig oransje cafe. Den ledige timen vi hadde i sentrum ble brukt på å saumfare kjøpesenteret etter et tradisjonelt russisk skjerf; som vi til slutt, ironisk nok, ikke fant. Heldigvis fant vi noen fine russiske dokker og kjøleskapsmagneter som kompensasjon.

IMG_0969.JPG

Tilbake i Murmansk, med sekk både bak og foran. Foto: Alexei Zakharenko

Senere på dagen samlet alle leirdeltakerne seg på en anticafé der vi bestilte pizza med dill og sushi med kremost. Det ble vist bilder fra sommerleiren, og vi spilte diverse brettspill. Vi nordmenn måtte dessverre avrunde kvelden tidlig fordi vi skulle stå opp i sekstiden for å rekke minibussen som skulle ta oss tilbake over grensa til Norge.

13835643_10208240723950032_1505860314_o

Gjengen  ❤  Мурманск!

d1c3c83e-99ec-447f-82a4-565de28d204f

Som alle gode turer ble også denne avsluttet med en tvungen gruppeklem. Foto: Siri Haugan Holden (som dessverre gikk glipp av klemmen)

I skrivende stund sitter vi på flyplassen i Kirkenes og venter på flyet som skal ta oss trygt tilbake til Oslo. Etter en litt humpete busstur i hurtig fart, rakk vi frem til flyplassen en hel time før beregnet. Heldigvis klarte vi alle sammen oss helskinnet gjennom grensekontrollen i Russland og Norge. Med fjellsko og gode minner samlet i sekker og i sinn takker vi Russland for en kjempefin og opplevelsesrik tur.

Do svidaniya!

Skrevet av Royce Lu, Rose Lu, Gunnhild Rødstøl Ekrol, Randi Marie Nygård, Sindre Haakonsen og Julie Louise Moe og Siri Haugan Holden

Legg igjen en kommentar

Filed under Cool coordinators, Miljø, Reise, Russisk kultur og annen morro, Russlandprosjektet

Nytt år, nye ansikter

привет, 2016! Nytt år betyr denne gangen også nye ansikter i Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt, og nå er det oss, Arjo og Siri, som tar over blogginga.

Russlandsprosjektet har vært i Anni og Timmes trygge hender i et helt år nå. I løpet av den tiden har de krysset Russlandsgrensa utallige ganger, tonnevis av foredrag og verksteder har blitt holdt og både gamle og nye aktivister har blitt inspirert og engasjert. Disse brilliante Russlandsspesialistene har representert Russlandsprosjektet i de dypeste russiske skoger, ved de mest forblåste norske fjordgap og i Paris’ skitneste gater. Nå er det blitt vår tur til å prøve oss, og skoene som skal fylles er som dere skjønner riktig så store.

Allerede denne uken bærer det av gårde til bjørnen i øst, og ettersom ingen av oss har besøkt Russland før er vi spente på hva vi kommer til å oppleve. Heldigvis får vi med oss noen fjellstø Russlandsveteraner, og nå som det endelig ser ut som om de fleste visumutfordringene er overvunnet (kryss fingra!), har vi har endelig fått tid til å tenke på hvordan vi best skal håndtere en temperatur på -30 °C. Doble ullsokker strekker nok ikke til her!

Vi gleder oss til å bli kjent med både Russland og NUs russiske søsterorganisasjoner PiM og Aetas, og er klare for å sette situasjonen til russiske sivilsamfunnsorganisasjoner og den fortsatte norske støtten til Kola Atomkraftverk i Nordvest-Russland på dagsordenen.

Hvis du vil bli bedre kjent med Anni og Timmes arvtakere, altså oss, kan du lese mer om oss her.

Hei, 2016, for et år det skal bli!

До свидания!

Russlandsutvalget har fått seg nye gensere, og er klare for et Putin-fyllt 2016!

Russlandsutvalget har fått seg nye gensere, og er klare for et Putin-fyllt 2016!

Legg igjen en kommentar

Filed under Cool coordinators, Reise, Russlandprosjektet