Tag Archives: PiM

Hvite netter og rødbetsuppe – to russiske sommereventyr

Hei sommersveis!

I motsetning til resten av landet har vi gjort alt annet enn å ligge på latsida i sommer. Juli måned har vært preget av to fantastiske sommerleire – Aetas’ leir på Mudjug-øya utenfor Arkhangelsk, og PiMs leir i Khibiny-fjellene noen timer sør for Murmansk. Sydentemperaturer var det lite av (var tross alt i nord), men til gjengjeld var det høy temperatur på diskusjoner og miljøengasjement. Til Aetas hadde vi med hele ni NU-ere, til PiM tre.

Felles for de to leirene var mye engasjement, mye suppe, en god del mygg, ganske uflaks med været, foredrag om miljø, russiske leker, norske sanger, lange turer, bål hver dag, og mange nye vennskap på tvers av landegrenser og kulturer. Dessuten gikk sola knapt ned, dag og natt ble ett, og tida forsvant.

På Aetasleir var vi omgitt av Hvitesjøen, på PiMs leir av de mektige, eldgamle Khibinyfjellene. På Aetasleir gjorde vi konkrete ting for naturen – vi plukket søppel i flere timer (og ble ganske sjokkert over mengden vodkaflasker) og forberedte en «ecotrail» som skal få folk til å få øynene opp for den sjeldne naturen på Mudjug mens de tar en lang tur over øya. I tillegg var det selvsagt flere foredrag, blant annet om hvordan man kan få på plass søppelsortering der man bor.

På PiMs leir var det flere foredrag, diskusjoner, og gruppearbeid hvor man konkretiserte hvordan man kan jobbe politisk med miljøsaker, på tross av et tregt byråkrati og uvillige myndigheter. Der det på Aetasleir hovedsaklig var folk fra regionen (og Norge), var det på PiM-leir folk fra fire ulike russiske regioner, som knyttet kontakter og la grunnlag for samarbeid på kryss og tvers.

På begge leire ble vi kaldere på fingre og tær, men varmere i hjertet. Det har vært utrolig fint å tilbringe så mye tid i russisk natur sammen med ungdommene som jobber utrettelig for å redde den. De er Russlands framtid. Vi gleder oss allerede til neste sommer!

Bilder fra Aetas’ leir:

Sommerens første eventyr lå en båttur unna Arkhangelsk

Sommerens første eventyr lå en båttur unna Arkhangelsk.

Å lage mat på en jernovn på en halvøde øy - den siste hotte trenden?

Å lage mat på en jernovn på en halvøde øy – den siste hotte trenden?

"Årets norske delgasjon er så åpne - og ganske gærne" sa russerne. Vi måtte jo holde varmen på et vis, og sang og danset en god del. Her er NU-klassikeren "en lille andevinge"

«Årets norske delgasjon er så åpne – og ganske gærne» sa russerne. Vi måtte jo holde varmen på et vis, og sang og danset en god del. Her er NU-klassikeren «en lille andevinge».

Samuraileken - et avgjørende øyeblikk.

Samuraileken – et avgjørende øyeblikk.

Heldigvis best buds igjen da leken var over.

Heldigvis best buds igjen da leken var over.

Det var oss, Aetas og Hvitesjøen i fem dager. Her på en tur over øya. Id-yyyyll

Det var oss, Aetas og Hvitesjøen i fem dager. Her på en tur over øya. Id-yyyyll

Sol OG vindstille siste dag! Heldigvis var det tid til en del leking i sola.

Sol OG vindstille siste dag! Heldigvis var det tid til en del leking i sola. Takk for en nydelig tur!

Bilder fra PiMs leir:

Vi var en god geng som trosset tåke og regn, og bodde en uke i en "Fjellandsby" av telt.

Vi var en god geng som trosset tåke og regn, og bodde en uke i en «Fjellandsby» av telt.

Nailya og Lyosha presenterer PiM.

Nailya og Lyosha presenterer PiM.

Det var litt vanskelig å følge med på leken hvor man sier navnet sitt pluss et adjektiv på samme bokstav, da det hele foregikk på russisk, men vi ble kjent og lærte hverandres navn likevel.

Det var litt vanskelig å følge med på leken hvor man sier navnet sitt pluss et adjektiv på samme bokstav, da det hele foregikk på russisk, men vi ble kjent og lærte hverandres navn likevel.

Alle foredragene fant sted i det utrolig kule "kuppelteltet".

Alle foredragene fant sted i det utrolig kule «kuppelteltet».

Tøffere enn tåka: Therese, Sigbjørn og Stine.

Tøffere enn tåka: Therese, Sigbjørn og Stine.

Kjøkkenet! Var det ikke mat som sto og putret, så var det den russiske livsnødvendigheten te.

Kjøkkenet! Var det ikke mat som sto og putret, så var det den russiske livsnødvendigheten te.

Stine, Anja og Ksyusha øver russisk og engelsk om hverandre.

Stine, Anja og Ksyusha øver russisk og engelsk om hverandre.

Det var til og med postvesen i fjellandsbyen!

Det var til og med postvesen i fjellandsbyen!

Aetas <3 PiM, og sendte en solid (og dansende) delegasjon.

Aetas ❤ PiM, og sendte en solid (og dansende) delegasjon.

Vår delegasjon danset litt, den også. Her ved Stine.

Vår delegasjon danset litt, den også. Her ved Stine.

Et russisk ordtak sier "Grøt og kålsuppe, det er vår føde". Vi spiste i alle fall grøt hver dag - her med smilefjes!

Et russisk ordtak sier «Grøt og kålsuppe, det er vår føde». Vi spiste i alle fall grøt hver dag – her med smilefjes!

Tørkesnorene over bålet ble aldri tomme..

Tørkesnorene over bålet ble aldri tomme..

Woho, nok et gruppebilde! Takk for fantastisk tur!

Woho, nok et gruppebilde! Takk for fantastisk tur!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Russlandprosjektet

I skyggen av Sochi

1511594_593618970727564_693837596_n
Norsk miljøverner skuer utover russisk havneby

Visste du at den raskeste veien til Murmansk går med blå minibuss fra Kirkenes sentrum?

De siste ukene har det vært OL i Sochi i Russland. Russiske myndigheter har brukt enorme summer på sikkerhet rundt arrangementet og hele landet har vært i beredskap for å unngå at noe skulle gå galt. I tillegg har russiske miljøvernere som er kritiske til OLs miljøkonsekvenser blitt arrestert og sendt i straffeleir.

Med dette som bakteppe satte Russlandsprosjektet avsted for å besøke våre samarbeidspartnere i Nordvest-Russland. Målet med turen var avvikling og deltakelse på våre samarbeidsorganisasjoners lederseminarer i henholdsvis Murmansk og Arkhangelsk. I tillegg skulle både PiM og Aetas holde årsmøtene sine der de blant annet velger ny leder og nytt styre for det nye året.

På vei over grensen i Nord-Norge opplevde vi konsekvensene av det russiske sikkerhetssystemet i anledning lekene. Minibussen vi satt i var fylt til randen av KIWIs bleietilbud og passasjerer av ymse nasjonaliteter. Men da vi kom inn i Russland var vi plutselig én mindre i bilen. Vi hadde mistet vår afghanske venn i forsetet, fordi han, selv om han var norsk statsborger, ikke hadde norsk pass. Det kunne man dessverre ikke risikere å slippe over grensen. To norske miljøvernere derimot, det var helt ok.

Natur og Ungdoms russlandsprosjekt samarbeider med to russiske miljøvernorganisasjoner for ungdom i Nordvest-Russland. Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk arbeider mye med atomkraft, særlig gjennom informasjonsspredning for å øke bevisstheten rundt de store miljøutfordringene ved denne energiproduksjonen i Murmanskregionen og på Kolahalvøya.

bilde
Idealismen ligger i veggene i PiMs kontorer en halvtime utenfor Murmansk sentrum

PiM er blant annet en uttalt motstander av forlenget levetid for atomreaktorene på Kola atomkraftverk, som ligger rett i nærheten av norskegrensen. Den eldste av kraftverkets fire reaktorer er av første generasjon, altså samme type som Reaktor 4 i Tsjernobyl – den som gikk i lufta. De potensielle konsekvensene både for regionen og også for Norge er katastrofale. I år søkes det om enda 15 år forlenget levetid på disse, tross at de allerede er 15 år på overtid.

Arbeidet til PiM gjør dem utsatt for press fra både myndighetene og andre store aktører på energifeltet. Det er tydelig at de store selskapene som arbeider i industrien ikke ønsker større fokus på sine områder. Både ryktespredning, økte administrative byrder og arrestasjoner har vært midler brukt for å stilne aktivistene i PiM.

Blant annet mister de kanskje kontoret sitt i løpet av det neste året, fordi akkurat den leilighetsblokken skal «omreguleres til annen virksomhet». Gunstig nok, er det etter russisk lov, ulovlig å være organisasjon dersom man ikke har fysiske kontorer.

bilde (1)
PiM har årsmøte.

Etter en halv uke i Murmansk fløy vi videre til vår andre russiske favorittby: Arkhangelsk. Dødsangsten meldte seg i døra til flyvemaskinen da vi ble møtt av beskjeden «Velkommen! Bare kast bagasjen inn i det åpne lasterommet her til høyre. VIP-setene er de som ikke kan innta «upright position».  Russiske innenlandsfly er ganske skumle, men heldigvis pleier det å gå bra. Det gjorde det nå også.

Aetas er en stor ungdomsorganisasjon, som i motsetning til PiM, i øyeblikket har et ganske godt forhold til myndighetene i Arkhangelskregionen. I denne regionen er det særlig bærekraftig skogbruk og bedre avfallshåndtering som er viktige saker og Aetas er veldig engasjert i begge deler. Sammen med WWF Arkhangelsk skal Aetas jobbe aktivt med skogbruk og skogvern i året som kommer.

Det aller viktigste bidraget til lederseminaret i Arkhangelsk var et utrolig interessant foredrag om intern kommunikasjon, holdt av en ung, russisk psykolog. Gjennom rollespill lærte vi om effektiv oppgaveløsning og  rollefordeling innad i en gruppe.

20140215_162643
Russisk-norsk ordboken må med skal man forstå alt som blir sagt.

Videre blir det spennende å se hvordan loven om «utenlandske agenter» fra november 2012 påvirker organisasjonenes arbeid. PiM har allerede fått beskjed om at dersom de ønsker å påvirke regional lovgivning og samtidig opprettholde den økonomiske støtten fra Natur og Ungdom, så blir de nødt til å registrere seg som «utenlandske agenter». Vi er fremdeles usikre på hva det vil innebære.

Etter en tidagers rundtur i Russland er Russlandsprosjektet nå trygt tilbake på kontoret i Torggata. De russiske organisasjonene har planene klare for det nye året. Med flunkende nye ledere, styrer og arbeidsgrupper er de sultne på nytt år og nye muligheter for å påvirke miljøet der de bor. Selv om Sochi er over er ikke problemene i Russland det. Det er fortsatt viktig å holde et øye med sivilsamfunnet i vårt naboland.Vi gleder oss til russlandsprosjektet 2014!

Dagny

P.S
Ja. Også rakk vi forresten en tur i byarkivene i Arkhangelsk. Der fant vi plutselig et bilde fra Natur og Ungdoms russlandsprosjekts spede begynnelse:
D.S

1962677_596483237107804_1470994340_n
Russlandsprosjektet anno 1536

Legg igjen en kommentar

Filed under Miljø, Russisk kultur og annen morro, Russlandprosjektet

Russlandsprosjektet viser Medvedev hvor skapet skal stå.

Image
Foto: Barentsobserver

Hvordan er det å aksjonere for å få oppmerksomheten til en av verdens mektigste menn, med skarpskyttere liggende på takene rundt deg?
Russlandsprosjektet gjør mye rart. Mye gøy, og enkelte ting er litt på kanten selv for oss.

Fra søndag 2. juni til onsdag 5. juni var vi i Kirkenes i anledning 20årsjubileet til Barentssamarbeidet, og underskrivingen av den nye Kirkeneserklæringen.

Vi visste fra før av at det kom til å være store mengder viktige personer til stede i Kirkenes denne uka. Statsminstrene fra Norge, Finland, Sverige og Russland skulle være tilstede, samt visepresidenten for EU-kommisjonen.
Dette var en perfekt mulighet for oss til å formidle vårt budskap til en mengde toppledere samtidig, og kanskje få god dekning i pressa på det vi gjorde. Det skulle i midlertidig bli vanskeligere enn først tenkt.

Allerede før vi dro opp til Kirkenes fikk vi vite at sikkerhetsopplegget kom til å bli enormt. Store deler av Kirkenes sentrum skulle bli avstengt i anledning jubileet, og store mengder politi ble sendt opp til Kirkenes fra både Oslo og Tromsø.
Når vi så søkte politiet om å få tillatelse til å ha aksjon, var det vanskelig å få svar. De virket positive, men vi hadde allerede ankommet Kirkenes da vi fikk svar. Vi fikk et personlig møte med stabssjefen for sikkerhetsoppbudet rundt toppledermøtet på Thon hotell i Kirkenes.

Natur og Ungdom har på generell basis et veldig positivt og konstruktivt forhold til politiet. Det viste seg nå, at dette betalte for seg. Stabssjefen ga oss premieplass!
Vi fikk stå så nærme statslederne at vi kunnet hoppet ned til de, men akkurat det, nettopp det, fikk vi streng beskjed om at kunne koste oss dyrt. Så dyrt, at i alle fall undertegnede fikk litt kalde føtter.

Vi fikk beskjed om, at alle som skulle være med på aksjonen måtte forhåndskontrolleres i politiets systemer, og at alle måtte gjennom grundig sjekk med metalldetektor før vi fikk komme inn på området. Men viktigst av alt, var at når vi først sto der, så måtte vi forholde oss ekstremt rolige.
Ingen kunne bevege seg utenfor området vi fikk tildelt. Ingen måtte bevege seg brått og uforventet, og ingen måtte under noen omstendigheter ta noe opp av lommene sine, eller plukke opp noe fra bakken, særlig ikke steiner.

Bakgrunnen for dette var enkel: Politiet kunne da ikke garantere for at vi ikke ble skutt. Skarpskyttere lå plassert rundt i området, og de ville holde øye med oss hele tiden. Russisk sikkerhetstjeneste tar ingen sjanser. Heller en død ungdomsaktivist, enn en sikkertsmessig risiko.

Og plutselig så sto vi der. Midt i sikkerhetssonen. Rett ved der statslederne ankom i sine lange kortesjer. Ingen av oss så skarpskytterne med det blotte øyet, men på takene lå det mennesker med kikkerter og kommunikasjonsutstyr, og mange vinduer i hotellet sto på gløtt, med bevegelser i gardinene.

Da var det allerede for sent å tenke på sånt. Vi gjorde det vi var kommet for å gjøre, og det som politiet også ville vi skulle gjøre. Vi skulle markere oss, og la budskapet bli hørt. Vi sto der med store bannere, med påskriften «Miljø og menneskrettigheter» på norsk og russisk, og ropte: «En grønn fremtid for Barentsregionen» på russisk, «Green rights, human rights» og «Ja til en fornybar Barentsregion». Alle skulle forstå oss, alle skulle merke oss, og det gjorde de.

Hvorvidt de vurderte hva vi sa eller ikke, og hvilken effekt det hadde, er mer usikkert.
Rett etterpå sa Russlands statsminister, Dimitri Medvedev, til journalister på Thon hotell, at «Ikke-statlige organisasjoner er ikke nødvendige for samarbeidet mellom borgere i Norge og Russland», på tross av at Stoltenberg sa klart og tydelig i fra om hvor Norge står i saken.

Les mer hos Bellona: http://www.bellona.org/articles/articles_2013/barents_summit_wrap?utm_source=dlvr.it&utm_medium=facebook

Vi ble siktet på med skarpt, og skjøt med skarpe ordelag tilbake.
Enden på visa, var at fokuset på ikke statlige organisasjoners situasjon i Russland ble mer sentralt, og miljøet fikk også sin tid i rampelyset.

Hvem vant?
Spør du oss, så vant individene i Barentsregionen en enkeltseier i kampen for en ren og fornybar region, med gode forhold for individers rettigheter.
Og Medvedev? Han dreit seg ut.

Legg igjen en kommentar

Filed under Miljø, Rettigheter